Hvordan gjennomføre beredskapsøvelser i skolen?

Innskjerping av arbeidsmiljølovens krav til forebygging av vold og trusselsituasjoner i norske skoler har skjerpet fokuset på en proaktiv sikkerhetskultur på lærerværelset. Ole André Bråten er rådgiver, krise- og konfliktforsker og forfatter.

Han har spesialisering innen arbeids- og organisasjonspsykologi, foruten utdanning og erfaring fra forsvar og politi. Etter skoleskytingen i Finland i 2007, utviklet han et nasjonalt program for hvordan politiet skulle forberede seg mentalt på denne typen hendelser.

Først publisert i Skolederen

De siste ti årene har Bråten jobbet som rådgiver og foredragsholder for organisasjoner som ønsker å forberede seg på kriser og katastrofer. Nå er han aktuell med bok om konflikthåndtering i oppvekst- og utdanningssektoren. Den er skrevet sammen med sykepleier Anette Falkum.

I boka tar de for seg forskningsbaserte teknikker for konflikthåndtering, det å forebygge faresituasjoner og metoder for praktisk trening.

Plikt til å vurdere risiko

– Barnehage- og skoleeier har, ifølge forskrift om miljørettet helsevern, plikt til å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser og planlegge beredskap i forhold til dette. Nye krav i arbeidsmiljøloven har også aktualisert temaet når det gjelder økt kompetanse i vold og trusselhåndtering – også dette i forhold til risikokartlegging, øvelse og trening.

Bråten fremhever viktigheten av øvelser og trening.

Kan du si litt om hva slike øvelser kan bestå i? Hvordan bør skoler og barnehager trene?

– Vi kan snakke om tre ulike typer øvelser. Den enkleste formen å tilrettelegge er de såkalte «skrivebordsøvelser». Der samler man lærerne/barnehageansatte i grupper rundt et øvelsesbord.

Rammene rundt en konkret hendelse beskrives. Det kan for eksempel være en case med en gisseltaker, eller en elev som er observert med kniv i skolegården om morgenen. Så drøfter man spørsmålene; hva gjør vi de første fem minuttene? Hva gjør vi de neste ti minuttene? Hver gruppe presenterer hva de har tenkt. Hvordan bør vi handle? Hvem skal vi varsle?

Den neste typen øvelse kaller Bråten funksjonelle øvelser.

Disse kan sammenliknes med brannøvelser. Hva gjør vi hvis en hendelse oppstår i klasserommet, i kantina osv. Her øver man på en konkret situasjon. Elevene skal ikke involveres i dette – så dette er noe som eksempelvis kan foregå på en planleggingsdag. Slik kan lærerne øve seg på å håndtere ulike situasjoner.

Full-skala øvelser er en mer omfattende øvelse som kan involvere den enkelte kommune eller lokalmlijø – der politi, brann og helse kan være involvert. Her involveres hele skolen eller barnehagen.

På spørsmål om slike øvelser kan skremme elever/barn, peker Bråten på at man må vurdere hva man skal formidle – på hvilket nivå. Det er selvsagt stor forskjell på en barneskole og et universitet i forhold til hvordan man tilrettelegger.

Volds- og trusselhendelser overfor ansatte innen oppvekst- og utdanning er også et tema dere tar opp i boka?

– Ja, dette er noe av bakteppet for boka. Vold i skolen er et tema med mange fasetter. Vold mot lærere og vold mellom elever er økende. Arbeidsmiljøloven stiller som sagt krav til kartlegging av risiko for vold og trusler. Også her gjelder det å øve for å redusere risikoen. Eksempel: Hvordan er rammene for å komme seg ut av en situasjon, hvilke rømningsveier finnes?

Ifølge Bråten har Arbeidstilsynet undersøkt og funnet ut at 9 av 10 skoler ikke har kartlagt risiko for vold og trusler.

– Her må det en bevisstgjøring til; det må bli en kultur for å snakke om dette. Åpenhet er nødvendig. Ta det inn i en «skrivebordsøvelse»: Hvilke situasjoner møter jeg som lærer? Hva gjør jeg? Det går an å trene på funksjonsøvelser: Hvordan forholder jeg meg til en aggressiv elev? Hvis det er slagsmål – hvem varsler vi?

Kan du si litt om strategier i hverdagen – med særlig tanke på skoleledere og styreres rolle?

– Det skal etableres gode rutiner som baserer seg på lokal risikovurdering. Dette må deles med alle. Det er ikke noe som skal foregå «på bakrommet.» Nye skoler har kanskje fått installert varslingsutstyr. Hvilke rutiner har vi? Hvem gjør hva? De ansatte må settes i stand til å håndtere situasjoner som kan oppstå.

– Planene som utarbeides må fungere for den enkelte skole og barnehage, og de ansatte må involveres. I norske skoler er en klar over at relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende. Lærere må bry seg. Ser de endringer i elevers atferd, må de invitere til samtale og stille spørsmål.

– Å forebygge mobbing er selvsagt et element i denne sammenhengen. Aggresjon kan være et tema en tar opp med elevene. En konflikt som eskalerer, starter et sted. Det å se etter tegn på trakasserende kommunikasjon og gripe inn før intensiteten øker, er avgjørende.

– I boka anbefaler vi aktiv lytting som en strategi. Det er både en tilnærming til de menneskene vi møter, og konkrete verktøy vi benytter. Kort fortalt er det slik at mottakeren dekoder et verbalt budskap, identifiserer følelsene til senderen – og viser at man har forstått følelsene. Slik får mottakeren og senderen en enighet rundt opplevelse av situasjonen.

– Hvis det er et høyt konfliktnivå hvor en møter vold og aggresjon, er det klart at politiet må kontaktes. Ved moderat konfliktnivå må en vurdere fra sak til sak. Det kan være krevende samhandlingssituasjoner der en må bringe inn andre instanser som for eksempel barnevern.

Oppfølging etter hendelser er også viktig?

– Ja. Vi kan snakke om tre typer oppfølging. Hvis vi tenker oss at det har vært en voldshendelse, må en samle de som har vært involvert til en såkalt defusing. Det er en umiddelbar støttesamtale. En praktisk tilnærmelse til en slik støttesamtale kan oppsummeres slik: 1) fakta, 2) følelser og 3) framtid. Det å fortelle hva som har skjedd (fakta) gjør også at kroppen forstår at faren er over. En må se etter tegn på stress i disse samtalene – og åpne for å snakke om følelser. Ikke legg for stor vekt på følelseskomponenten.

Målet med samtalen er å tilføre stabilitet og støtte etter en potensielt krevende situasjon. Et fremtidsbilde hører med; hva skal vi gjøre framover. Det kan være lurt å ta opp igjen samtalen dagen etter. Alle organisasjoner som er utsatt for potensielt kritiske hendelser, bør vurdere å etablere en form for kollegastøttegruppe, sier Bråten.

Defusing kan gjennomføres av nærmeste leder eller en definert støtteperson.

Ved alvorligere hendelser kan det være nødvendig med en psykologisk debriefing, 24 til 72 timer etter hendelsen. Den ledes av en kompetent fagperson. Da kan man gå dypere inn i den enkeltes reaksjoner. Det kan også være nødvendig med psykologisk førstehjelp og større program over lengre tid.

Oppsummering

Bråten oppsummerer gjerne sine råd til skoler og barnehager:

- Sett arbeidsmiljø og miljørettet helsevern på dagsorden. En skrivebordsøvelse kan være en strategi for å engasjere alle i forhold til konflikter og konflikthåndtering. Sett det på planen et par ganger i året! Det tar ikke lang tid. Han anbefaler også en funksjonell øvelse en gang i året.

– Det kan være vanskelig å ha med elever på beredskapsøvelser, men å engasjere elevene i forhold til temaet vold og trusler er mulig. De kan lære hvordan de kan redusere aggresjonsnivået ved å redusere mobbing. Mobbing er jo egentlig devaluering av andre personer.

- Bråten mener det er en lang vei igjen å gå til at våre åpne skoler og barnehager har et godt nok sikkerhetsnivå til å også kunne møte den risiko som det forventes i forskrift om miljørettet helsevern.

- Skal vi lykkes med å etablere trygge oppvekst- og læringsarenaer er det, sammen med økt kompetanse, viktig å tenke på sikkerhet allerede når nye barnehager og utdanningsinstitusjoner er på tegnebrettet.

Sikkerheten må derfor også ligge innebygget i design og struktur av byggene og uteområder.